SD-anlegg på UiOs serverpark

Gratech er engasjert som prosjektleder for automatikkentreprisen ved byggingen av Livsvitenskapsbygget ved UiO.

Med en moderne utstyrspark blir bygningen en ressurs og kalt hjertet i livsvitenskapsbyen Oslo – Oslo Life Science City.

– Vi utfører denne entreprisen som innleid spesialist til Schneider Electric, forteller Inger-Lise Grabner, marked- og forretningsutvikler i Gratech.

Hvis bygget sammenlignes med de utdannings- og forskningsbygg som finnes i dag, så vil Livsvitenskapsbygget inneholde omtrent dobbelt så mye teknikk. Statsbygg som er byggherre påpeker at dette medfører et stort behov for koordinering mellom fag og samspill i prosjektering.

Bygget skal inneholde forsknings- og undervisningslaboratorier med svært avansert utstyr. Et stort antall ansatte og mange studenter skal ha sitt daglige virke i dette nye bygget, beliggende i Gaustadbekkdalen mellom Blindern og Vinderen i Oslo.

– Livsvitenskapsbygget er ikke bare et stort bygg som skal huse kontorer, studiemiljø og det siste innenfor forskning, men også fungere som et sosialt sted egnet for ulike arrangementer, sier Grabner.

– Prosjektet består av to faser, der første del er en samspillsfase sammen med alle entreprenører, prosjekterende, Statsbygg som byggherre og ikke minst brukerne ved Universitetet i Oslo – UiO, forteller Inger-Lise Grabner.

– Det er nytt i denne sammenhengen at samspillsfasen inkluderer samtlige fag og prosjekterende, hvor brukerne og brukerutstyrsleveranser også er inkludert. Tradisjonelt så bygges bygg etter en kravspesifikasjon som nødvendigvis ikke alltid samsvarer med brukernes ønsker eller ambisjon, påpeker Grabner.

Fase to er selve utførelsen og bygging av Livsvitenskapsbygget.

Hun sier at tiltransportert brukerutstyr håndteres mange ganger som er adskilt fra byggets fremdrift og kan potensielt bli omfattende. For å unngå denne problematikken er brukerutstyret planlagt inn i samme taktplanlegging som resten av prosjektet.

Livsvitenskapsbygget skal også bygges ved bruk av fire strategier: Lean, systematisk ferdigstillelse, logistikk samt digitalisering.

– Lean innebærer i hovedsak å skape best mulig flyt i prosjektet og samtidig å fjerne mest mulig sløsing i prosessene, forklarer hun.

Hun legger til at hver uke påbegynnes med arbeidet i en del av bygget, samtidig som et område blir helt ferdigstilt i en annen del av bygget.

– Systematisk ferdigstillelse er også et viktig prinsipp i prosjektet. Her kan trekkes frem at vi sammen med brukerne allerede nå tre år før bygget skal være ferdigstilt, har installert SD-anlegget på UiOs serverpark før byggestart av Livsvitenskapsbygget.

– Brukeren, sammen med oss kan da påvirke funksjoner og innhold samtidig som SD-anlegget stadig berikes med mer innhold alt etter som prosjekteringen skrider frem, sier Inger-Lise Grabner.

Statsbygg oppgir at Livsvitenskapsbygget er et prosjekt med høy miljøprofil og sertifiseres som et bærekraftig bygg i klassen BREEAM Excellent. Det er den nest høyeste utmerkelsen for hvor klimavennlig et bygg kan være. I tillegg har prosjektet mål om å oppnå reduksjon av klimagassutslipp med 50 prosent til materialer, energi og transport sammenlignet med et standardbygg i samme byggkategori. Energimålet utover BREEAM-Excellent for byggeprosjektet er å oppnå «nesten nullenergibygg».

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
Foreløpig arealramme: 66.700 kvm
Oppstart/ferdigstilling: 1. kvartal 2019/ 4. kvartal 2024
Kostnadsramme: 6,8 mrd. Kroner (inkludert brukerutstyr)
Entrepriseform: Totalentrepriser med forutgående samspill

Entreprenører

• Hent (grunnarbeider og bygg)
• AF-gruppen (rør)
• GK (ventilasjon)
• Schneider Electric (automatisering)
• Oneco (elektro)
• Braathens Landskapsentreprenør (uteområdene)

Prosjekteringsgruppe

• PGL Prosjekteringsgruppeledelse: Ratio arkitekter as
• ARK Arkitekt: Ratio arkitekter as og Cubo Arkitekter A/S
• RIB Rådgivende ingeniør bygg: MOE as og WSP as
• RIE Rådgivende ingeniør energi:
• RIM Rådgivende ingeniør miljø:
• RIV Rådgivende ingeniør VVS: Erichsen & Horgen AS
• RIE Rådgivende ingeniør elektro: Ingeniør Per Rasmussen AS
• LARK Landskapsarkitekt: Kristine Jensens Tegnestue as og Bjørbekk & Lindheim AS
• Brukerutstyr: Nosyko AS